Hva er egentlig et strømselskap?

Begrepet strømselskap brukes i dag om tre helt forskjellige typer selskap. Dette bidrar til å gjøre strømmarkedet ekstra forvirrende og vanskelig å forstå. Her skal vi prøve å gi en kort innføring i det du trenger å vite om ulike aktørene i strømjungelen.

Kraftprodusenter

Helt øverst i næringskjeden finner vi kraftprodusentene, som ofte feilaktig omtales i media som strømselskap. Statkraft er den største kraftprodusenten i Norge og står for nesten halvparten av den samlede energiproduksjonen (les: strømproduksjonen). Det finnes totalt ca. 175 selskaper som produserer strøm i Norge, og flertallet har statlig eierskap. Når politikerne diskuterer å gjøre inngrep i hvordan strømmarkedet fungerer, er det ofte kraftprodusentene de snakker om. Det gjelder for eksempel diskusjonen om makspris på strøm.

Nordpool børsen

Nordpool er den nordiske kraftbørsen, hvor kraftprodusenter selger strømproduksjonen sin. Noen kraftprodusenter selger også strøm direkte til næringslivet uten å gå via Nordpool. Dette gjelder for eksempel aktører som Norsk Hydro som produserer sin egen strøm til sin industrivirksomhet. Den beryktede strømprisen fastsettes på Nordpool basert på tilbud og etterspørsel – en dag i forveien, og time for time.

Kraftleverandør / strømselskap

Kraftleverandører er de selskapene vi vanligvis omtaler som strømselskap. Kraftleverandører, eller strømselskapene om du vil, må ikke forveksles med kraftprodusentene. Kraftleverandørene kjøper strøm på Nordpool og selger den videre til privatpersoner og bedrifter. Fjordkraft er per i dag Norges største kraftleverandør, men det finnes mer enn 150 ulike kraftleverandører i Norge. Disse selskapene har ingen makt over strømprisen, men utformer egne strømavtaler som i mer eller mindre grad baserer seg på strømprisen. Å velge kraftleverandør (eller: strømselskap) og strømavtale er det eneste aktive valget du som privatkunde må ta i strømjungelen.

Nettselskap

Det finnes ca. 124 nettselskap i Norge. Disse er ansvarlige for den «fysiske» jobben det er å frakte strøm fra A til B. I praksis betyr dette å bygge, sikre og vedlikeholde strømnettet i Norge. Det kan være alt fra å fjerne trær som velter over strømlinjer til å sjekke at sikringsskapet ditt er i orden hvert 20. år (såkalt el-kontroll). Det er NVE (Norges Vassdrags- og energimyndighet) som bestemmer prisen på den såkalte «nettleien».

Nasdaq børsen

Det finnes en tredje måte å kjøpe strøm på som ikke går direkte via hverken Kraftprodusentene og Nordpool børsen. På Nasdaq børsen i Stockholm er det mulig for å handle i finansielle produkter som for eksempel langtidskontrakter på strøm. Kraftselskap som tilbyr fastprisavtaler, har muligheten til å kjøpe slike kontrakter slik at de ikke tar noen risiko ved å selge strømmen videre til en fastsatt pris. Fastprisavtaler i Norge er en uvanlig avtaletype, men i Sverige er det svært vanlig.

Huskeregel for å skille strømselskapene i strømjungelen

Kraftprodusentene produsere bananen. Nettselskapene frakter bananen hjem til deg. Og kraftleverandørene lager ulike bananavtaler. For å unngå over eller underproduksjon av bananer har vi Nordpool som fastsetter bananspotprisen – slik at vi både unngår råtne bananer og sultne aper. Det er i alle fall teorien bak. På Nasdaq kan aper som ønsker forutsigbarhet sikre seg en fast bananpris, eller spekulere i fremtidige bananpriser.

Så har du Slipper – tjenesten som sørger for at du alltid har de beste bananavtalene, hele tiden.