Hva slags strømavtale bør man velge?

Forskjellen på en god og en dårlig strømavtale utgjør flere tusen kroner i året. Så – hva slags strømavtale bør man velge? Vi tar et lite dypdykk inn i strømjungelen og forklarer forskjellen på de ulike avtaletypene; timesspotpris, variabel, fastpris, forvaltning og kampanjepris. 

Det finnes mer enn 150 strømselskaper i Norge. Noen strømselskap tilbyr kun én avtale, mens andre selskap har flere titalls ulike avtaler. Vi har ikke telt alle, men det er ikke urealistisk å anslå at det finnes oppimot 500 ulike strømavtaler i dag. Heldigvis finnes det bare noen få ulike avtaletyper. Når du forstår du forskjellen på disse, har du også et mye bedre grunnlag for å velge riktig strømavtale.

Timesspotprisavtale (Spotprisavtale)

• Desidert vanligste avtaletypen i Norge
• Avtaletypen anbefalt av Forbrukerrådet

Den desidert vanligste spotprisavtaletypen er timesspotpris – som følger spotprisen time for time. Har du en slik strømavtale kan det å dusje om morgenen være dobbelt så dyrt som å dusje midt på natten fordi timesspotprisen varierer fra time til time. Men du kan også spare penger ved å f. eks lade elbilen de timene hvor spotprisen er rimeligst. Denne avtaletypen blir gjerne bare forkortet til «spotpris».

Greit å vite: Når media skriver at strømprisen en måned havnet på f. eks 100 øre/kWt, er det gjennomsnittet av alle timesprisene i løpet av hele måneden de referer til. Hvis du (som de fleste i Norge) har en timesspotprisavtale, vil din strømpris høyst sannsynlig avvike litt fra gjennomsnittlig spotpris i løpet av en hel måned.

Fastprisavtale

• Vanligste avtaletypen i Danmark og Sverige
• Mindre vanlig avtaletype i Norge

Fastpris på strøm kan sammenlignes med å binde renta på boliglånet ditt. Du betaler en fast pris per/kWt (må ikke forveksles med å betale et likt beløp hver måned), uavhengig av utviklingen på spotprismarkedet. De fleste fastprisavtaler har en avtaletid på 1,2 eller 3 år – og et bruddgebyr dersom du velger å bryte avtaletiden.

Fordelen med fastpris er forutsigbarhet, og at du slipper å bekymre deg for store prisoppganger. Du vet hvilken pris du betaler, og kan enklere regne ut hvor dyr strømregningen din blir fremover. Det er ikke slik at avtaletypen fastpris nødvendigvis «billigere» eller «dyrere» enn f.eks timesspotprisavtale – det avhenger av prisen, bruddgebyret og strømprisutviklingen. Og sistnevnte er som kjent veldig vanskelig å spå. Men en liten tommelfinger-regel er at det strømprisene stiger på vinteren, og det er ofte lurt å inngå en fastprisavtale på sommeren/høsten.

Variabel prisavtale

• Mindre vanlig avtaletype i Norge
• Avtaletype frarådet av Forbrukerrådet

Variabel pris er en avtaletype hvor strømselskapet tilbyr en fast pris per/kWt for en udefinert periode frem i tid. Strømselskap som tilbyr denne avtaletypen er pliktige til å informere om prisendringer senest 14 dager før de trer i kraft. Noen variable avtaler endrer pris stadig vekk, mens andre har samme pris over flere måneder. Dette høres kanskje litt rart ut, men slik er det faktisk.

Forbrukerrådet mener at denne avtaletypen burde forbys, noe som i seg selv burde være et skremselstegn. Våre undersøkelser viser også at denne avtaletypen typisk er dyrere enn f. eks timesspotprisavtaler. Når det er sagt, så ser vi også eksempler på variable avtaler som kan være svært gunstige, spesielt på kortsikt. Slipper har derfor byttet flere av våre kunder innom variable avtaler. Vårt stalltips: hold deg unna denne avtaletypen, med mindre du liker å følge med og bytte strømavtale jevnlig.  

Forvaltningsavtale

• Ny avtaletype på privatmarkedet

Forvaltningsavtale er en avtaletype hvor strømselskapet fastsetter en fast pris per/kWt i etterkant hver måned. Høres litt rart ut? Enig.

I teorien kan et strømselskap «slå» spotprisen dersom de lykkes med å gjøre strategiske innkjøp av strøm. Strømselskap som tilbyr denne typen avtaler gjør innkjøp av strøm frem i tid til en bestemt pris, og satser på at dette vil lønne seg (les: spotprisen blir dyrere). Lykkes strømselskapet med innkjøpene sine kan de tilby en strømpris som er svært gunstig sammenlignet med en timesspotprisavtale. Visa versa – dersom de mislykkes kan du risikere å betale en svært ugunstig strømpris sammenlignet med en timesspotprisavtale.

Dersom du velger en forvaltningsavtale er det viktig å følge med på avtalen din jevnlig. Vi har nemlig sett eksempler på både svært dårlige og ganske gode forvaltningsavtaler. Det eneste som skiller de er prisen – og den vet du altså ikke før du sjekker måneden etterpå.

Kampanjeprisavtale (lokketilbud)

Kampanjeprisavtaler, eller lokketilbud, er strengt tatt ikke en egen avtaletype, men heller en underkategori til alle de andre avtaletypene. Ordet lokketilbud har en negativ klang, men vi i Slipper liker denne typen avtaler. De aller beste strømavtalene finner du nemlig i denne kategorien. Det kan være fastprisavtaler uten bruddgebyr, en timesspotprisavtale med negativt påslag eller en god variabel avtale med 500 kr velkomstbonus.

En kampanjeprisavtale er først og fremst kjennetegnet av at prisen er veldig god i en begrenset periode (alt fra en måned til opptil ett år). Og når kampanjeperioden utløper, flyttes du som regel over på en dårligere avtale. Som strømkunde har du heldigvis muligheten til å utnytte dette til din fordel og bytte avtale før dette skjer.

NB: Det er også viktig å nevne at det finnes strømavtaler som kamufleres som kampanjeprisavtale, men som i realiteten bare er en kjempedårlig avtale. Det kan for eksempel være en strømavtale hvor du får 500 kr i velkomstbonus mot at du binder deg til en dårlig avtale i et halvt år. Generelt sett er bindingstid på alle andre avtaletyper enn fastprisavtaler et «varsko-her!».

Hva med å ha de beste strømavtalene, hele tiden?

Slipper er tjenesten som sørger for at du alltid har de beste strømavtalene. Vi flytter strømavtalen din mellom ulike strømselskap, basert på ett kriterium: pris. Så slipper du å forholde deg til ulike strømselskap, ulike avtaletyper og ulike strømavtaler.

Slik strømmarkedet fungerer i dag lønner det seg å bytte strømavtale flere ganger i året. Derfor utviklet vi Slipper – en tjeneste som gjør denne jobben for deg.